Tenke jeg i dag skulle skrive litt om hva som opptar oss i vårt hjem for tiden, og i vår vennekrets.
Krig.. Krig er det som opptar oss. Krigens herjinger, grusomheter, slakt og tortur.
I min manns hjemland er dette hverdagen som de lever i.
Lite av dette kommer frem i norske media, og lite av dette får vanlige folk her vite om.
Men til tross for regjeringens blokader av informasjon kommer det meste ut.
Sykehus fulle av skadde og syke blir bombet, flykninger i kirker - skoler og templer blir bombet og skutt, unge jenter og kvinner voldtatt, barn kidnappet til krigens favør, flykninger sultes da matforsyninger nektes frem, barn dør av giftige planter da foreldrene i desperasjon søker mat, mennesker må krysse minelagte områder i sin flukt, levende skjold av mennesker som blir stedfaste mellom hæren og geriljaen, familier splittes og blir borte fra hverandre... Dette er bare litt av deres hverdag.
Det er vanskelig for oss å forestille oss hvordan dette er. Og vanskelig å sette seg inn i den sorgen til de som bor her til daglig sliter med. Familiemedlemmer som dør, blir bombet, skutt, lemlestet, voldtatt, borte eller lever under uholdbare forhold. Det gjør da meget vondt å sitte her i sitt trygge hjem uten å kunne forvisse seg om at ens kjære har det bra.
Derfor ønsker jeg i dag å tenne ett lys !
Ett lys for hver sjel som har mistet sin glød
Ett lys for hver tåre fellt
Ett lys for hvert skrik
Ett lys for hvert barnesmil som dør i nattens mørke
Ett lys for hvert skritt i fluktens redsel
Ett lys for hver krone som er sløst vekk i denne meningsløse krigen
Ett lys for alle de som mister sine kjære
Ett lys for hver sjel som har mistet sin glød
Ett lys for hver tåre fellt
Ett lys for hvert skrik
Ett lys for hvert barnesmil som dør i nattens mørke
Ett lys for hvert skritt i fluktens redsel
Ett lys for hver krone som er sløst vekk i denne meningsløse krigen
Ett lys for alle de som mister sine kjære
Hei. Her tenner eg et lys for disse som lever i uvisse.
ReplyDeleteVi tenner også lys for dem som lider så meningsløst i denne krigen.
ReplyDelete